Polenta, du gyllengule maisdrøm! Oppskriften på den kremete, mettende polentaen er helt enkel! Alt du trenger å gjøre er å røre kraftig!
Polenta er en gyllengul grøt som tilberedes av malt mais, dvs. maisgryn. Vann, melk og noen ganger ost tilsettes. For noen år siden opplevde denne tidligere fattigmannsmaten en forbløffende oppblomstring og ble en delikatesse på Michelin-restauranter.
Det går en slags polentaekvator gjennom Italia: polenta spises bare i de norditalienske regionene. For eksempel i Piemonte, Lombardia, Friuli, Veneto og Trentino. Der er retten en av hjørnesteinene i kjøkkenet. Søritalienerne håner derfor norditalienerne kjærlig som «polentoni»!
Slik har det imidlertid ikke alltid vært, for maisen kom først til Europa med oppdagelsesreisende fra Sør-Amerika i 1650. På den tiden ble det servert grøt laget av malte bønner, kikerter eller bokhvete. Maisen erstattet raskt alle disse ingrediensene. Maispolenta ble vanlig.
I dag finnes det fortsatt tre typer polenta i Friuli: gul polenta, hvit polenta laget av lyst maismel og svart polenta laget av bokhvete. Sistnevnte serveres gjerne med smør eller ansjos, mens maispolentaen passer godt til grillet og stekt fisk. Den gule polentaen er den mest allsidige.
Mais kalles granoturco på italiensk – tyrkisk mais, fordi mais ble importert og kom til Venezia med skip.
Til polenta stesa legges den kokte maisgrøten på et fuktet trebrett, bredes flatt og toppes med pølser, tomatsaus eller kjøttragout. Trebrettet plasseres deretter midt på bordet, og alle gjestene forsyner seg med gaflene sine.
Polenta smaker også veldig godt hvis den først får kjøle seg ned, deretter skjæres i skiver og stekes i en panne.
Want to share your thoughts? We're excited to hear what you think of the article. Tell us about your ideas, tips or questions! Leave a comment and share your knowledge with the community. Your opinion counts.
Write a comment