Hva er forskjellen mellom syltetøy, marmelade og fruktpålegg?

På folkemunne kalles alt pålegg som på en eller annen måte er laget av frukt for «syltetøy». De færreste er klar over at det er subtile forskjeller mellom syltetøy og marmelade, og synes rett og slett at «syltetøy» er et mer elegant ord. Da vi var på Außerperskolerhof, forklarte Rudi Maier oss dette.

Quittenkonfitüre

Jeg har nettopp gjort litt research på internett og vil prøve å forklare det her. Tradisjonelt og i dagligtalen er «syltetøy» et pålegg laget av frukt kokt inn med sukker (og eventuelt krydder som kanel eller vanilje). Selve ordet «syltetøy» stammer sannsynligvis fra det portugisiske ordet marmelada, som betyr «kvedesyltetøy». Kvedesyltetøy ser derfor ut til å ha vært en svært tidlig form. Ordet «syltetøy» er derimot avledet av det franske confiture, som betyr «syltetøy». Det kom inn i tysk sammen med mange andre ord fra fransk på 1600-tallet, da de tilsvarende termene ble lånt inn sammen med den franske moten. Og på en eller annen måte høres «confiture» mer raffinert ut enn «marmelade», kanskje fordi munnen er så elegant avrundet?
I 1982 utstedte EU i alle fall en syltetøyforordning som sier at bare syltetøy laget av sitrusfrukter kan betegnes som «syltetøy» i reklame og salg. Som alltid når det gjelder språkforskrifter, tar det litt tid før de får gjennomslag. Du husker kanskje fra engelskundervisningen at appelsinmarmelade ble omtalt som «marmelade» og bjørnebærsyltetøy som «jam», for eksempel. Engelsk språkbruk ble derfor foreskrevet i hele Europa.

Die indischen Laufenten, die auf dem Außerperskolerhof gegen Schnecken eingesetzt werden.

Außerperskolerhof produserer imidlertid ikke syltetøy i det hele tatt, men (i tillegg til vegansk honning laget av løvetannblomster og granekstrakt samt frukteddik) «bare» fruktpålegg, men disse er laget av bjørnebær, bringebær og tyttebær, jostabær, bringebær og rips. Hva er dette fruktpålegget igjen?

Sizilianische Orangenmarmelade

I syltetøyforordningen er begrepene «syltetøy» og «ekstra syltetøy», «gelé» og «ekstra gelé», «marmelade», «gelémarmelade» og «kastanjepuré» definert ut fra hvor mye fruktkjøtt eller fruktpulp som skal være i per 1000 g ferdig produkt. Innenfor de enkelte produktene varierer andelen igjen avhengig av frukten. Alt som avviker fra regelverket for syltetøy, kategoriseres under andre begreper. Gelé lages for eksempel bare av fruktjuice og ikke av hele frukten. Fruktpålegg skiller seg ut ved at de kan inneholde mindre sukker eller andre søtningsmidler. Man kan derfor konkludere med at frukten som kokes ned på Außerperskolerhof er mer tannvennlig, ettersom den inneholder mindre sukker enn syltetøy eller marmelade.

Die Gläser werden von Hand hübsch verziert.

Etter å ha lest meg opp på temaet, kan jeg forstå hvorfor så få kjenner til syltetøyforskriften. Ettersom fruktpålegg inneholder minst sukker, og fruktsmaken derfor er renere og mer tannvennlig, foretrekker jeg fruktpålegg.